H*n
kjente tårene svi i øyekroken. De bitre, vonde, såre tårene. Smerten ga seg
ikke, og tomrommet forble tomt. Likevel var det så befriende, endelig kom de
frem. De hadde truet med det så mange ganger før, men de hadde aldri dukket opp. H*n visste
ikke om h*n skulle fortsette å gråte eller begynne å le. Tårene ga en så stor
frihetsfølelse og lettelse. Et smil lurte i øyekroken mens tårene rant. Endelig,
endelig kunne alt slippes ut. Alt det vonde kunne strømme ut og forsvinne. H*n
ville sitte igjen med en følelse av å være mange kilo lettere. En følelse av å ha
kommet seg ett skritt videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar